Håvard Sæbø

has@lomedia.no

– Før forhandlingene med Norsk Industri gikk Fellesforbundet høyt ut og sa at det skulle komme endringer i offshorebilaget. Men de tariffendringene vi ønsket, ble det ikke noe av, sier Ulseth.

Han sier at det ikke var 50-øringen i lønnstillegg som ble ettertrykkelig nedstemt, men de vage formuleringene i offshorebilaget som fortsatt blir stående.

Misbrukt av arbeidsgiverne

– Formuleringer som om, bør, hvis. Da blir avtalen misbrukt av arbeidsgiverne, og det blir en haug med tvister, særlig rundt rotasjonsordninger og arbeidstid, sier Ulseth

Her forklarer han hva problemene går ut på:

– Hvis man har vært hjemme i to uker, og så svarer nei på spørsmål om en ny tur, så kan man risikere å bli truet med permittering. Sier man nei mange ganger, havner man på upopulære anlegg. Slik er det i hele ISO-bransjen, mener han.

ISO-bransjen driver med overflatebehandling og vedlikehold, og har en arbeidstidsordning offshore med 14 dager på og 28 dager av.

Saken fortsetter under bildet.

FORSKJELLSBEHANDLING: – Ulempen ved å være fastlåst på en ståløy er like stor for oss i ISO-bransjen, som for dem som jobber i operatørselskapene, sier klubblder Henning Ulseth i Bilfinger. Han krever en likebehandling av tilleggene offshore.

Privat

Tette lønnsgapet

– Vi er litt på siden av resten av oljeindustrien. Offshorebilaget er et gammelt opplegg, basert på Aker sin gamle avtale for offshorearbeidere. Vi trenger en tydeliggjøring av flere punkter i offshorebilaget. I tillegg krever vi at lønnsgapet opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn må tettes, sier Ulseth.

I dag er grunnlønna for en ISO-fagarbeider i Bilfinger med 10 års ansiennitet 206 kroner.

– Vi krever en likebehandling av tilleggene. Ulempen ved å være fastlåst på en ståløy er like store for oss, som for dem som jobber i operatørselskapene. De har mye bedre kompensasjon for ulempene ved å jobbe offshore. Ingen av kravene våre ble innfridd om dette, sier han.

Lønnsoppgjeret: Desse tre krava vil verfts- og offshorearbeidarane ha på plass

Klart ja i Bergen

Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen har mange ISO-arbeidere i medlemsregisteret, men her ble det et klapp på skulderen til Fellesforbundets forhandlere.

Saken fortsetter under bildet.

GODT RESULTAT: Roar Abrahamsen har forhandlet med Norsk Industri siden 1992. Han mener at Fellesforbundets delegasjon som forhandlet om Industrioverenskomsten midt i en pandemi,, gjorde en god jobb.

Erlend Angelo

– Selvfølgelig er ikke alle ISO-arbeidere like fornøyde med resultatet. Men i et så spesielt år, må vi være kjempefornøyde med det forhandlingsdelegasjonen på frontfaget fikk til om offshorebilaget, sier Roar Abrahamsen.

Han er leder av avdeling 5, som er Fellesforbundets største avdeling. Denne gangen var han for første gang siden 1992 ikke med i forhandlingene med NHO om offshorebilaget.

Abrahamsen har ikke det eksakte tallet, men sier det ble over 60 prosent ja-stemmer i uravstemningen.

– Ro i rekkene i Bergen

Hvorfor resultatet skiller seg så mye fra Stavanger, har han ikke noe godt svar på, men konstaterer at det ikke har vært noen kampanjer for verken det ene eller andre synspunktet i Bergen.

Avdelingen anbefalte i forkant medlemmene å stemme ja.

Vil ikke forhåndsdømme utvalg

– Det er ikke riktig at vi ikke fikk til noe på offshorebilaget i forhandlingene. Men forventningene hadde bygget seg opp til et nivå som ble umulig å innfri i en koronasituasjon. Jeg har tro på at utvalget som nå skal lage retningslinjer for hvordan vi skal praktisere dette, vil gjøre en grundig jobb. Det er alltids noen som mener det er noe «nissetull» med utvalg. At det ikke kommer noe ut av det. Men vi må gi utvalget tid til å jobbe, før vi feller en dom, sier Abrahamsen.

68 prosent nei i Stavanger

Bilfinger-klubbleder Henning Ulseth sitter også i styret i Fellesforbundets avdeling 25 i Stavanger. Her anbefalte avdelingen medlemmene å stemme nei. Det hørte medlemmene på, og resultatet for avdelingen ble 68 posent nei.

For hele landet endte uravstemningen på industrioverenskomsten med 77,5 prosent tilslutning til forhandlingsresultatet.

– Deltakelsen i uravstemningen var for dårlig. Bare halvparten stemte. Det forteller litt om frustrasjonen. Folk ser ikke hensikten med å stemme. Hvis alle hadde brukt stemmeretten, ville det blitt et mye jevnere resultat enn slik det ble nå, tror Ulseth.

Han er oppgitt over problemene med arbeidstid, men også over det han opplever som en oppmykning av avtalene om innleie.

– Forbundet har gått hardt ut mot innleie, men i stedet kommer det inn en erkjennelse av behovet for å kunne leie inn fra bemanningsbyråer i avtalen. Jeg forstår ikke signalene, sier Ulseth

– Vi truer med streik, men i praksis bruker vi ikke streikeretten i industrien. At resultatet på frontfaget gjelder for hele industrien, gjør det vanskelig for en liten gruppe som oss å nå fram, sier han.